_MG_6411_1

Finnmarksløpet 2016

rssrss facebooktwitterfacebooktwitter
Løpet har slagordet «Vinterens vakreste eventyr», og har med det satt en høy standard for opplevelser. For kjørernes del er nok ikke alltid løpet like vakkert, men naturen og omgivelsene som omgir løpet i sin helhet er definitivt ikke til å ta øynene fra. Her møtes lokalbefolkningen og hundekjørermiljøet hvert år, noe som ser ut til å ha en god effekt på både folkelivet og dyrevelferden.

Tekst/foto: Tine Sköll Johansen 

by Tine Sköll Johansen-1-3Både før, etter og underveis i løpet må hundene gjennom obligatoriske veterinærkontroller. En atlet som jobber så hardt må ha mellom 12 000 kalorier hver eneste dag for å vedlikeholde vekta. Som vi alle vet er det ikke alltid hunder eller mennesker er like glade i å spise. Spesielt ikke ved store påkjenninger. Derfor er det viktig at maten de får er av god kvalitet, og full av smak.

Likevel går de fleste hundene gjennom løpet i fin form, og kjørerne opplever en fantastisk natur sammen med sine firbeinte venner. Disse hundene er skapt for å løpe, de lever for det. Enhver som har sett en trekkhund settes inn i et spann vet hvor gærne disse bikkjene kan være før de får startsignalet. De hopper, de graver, og de hyler. Høyt, og skjærende falskt.

Rasevalget for et slikt løp sier seg ofte selv, men visste du at Roger Dahl kjørte schæfere i Finnmarksløpet i 1983? Eller at John Suter flere ganger startet Iditarod, verdens lengste sledehundløp, med pudler? I teorien kan alle friske hunder gå i spann, men av praktiske grunner velges hunder av en viss størrelse, med god pels og hardføre poter. Om de skal gå langt er psyken på hunden ekstremt viktig, i tillegg til at det letter turen for både kjører og hunder om det går i et høyt tempo, og dette er en av de største grunnene til at blandingsrasen alaskan husky er avlet fram. I en alaskan husky finnes det blant annet vorsthehund og pointer for fart og galskap, og polare raser som grønlandshund og siberian husky for pels, poter og langdistanseegenskaper. Alaskan huskyspann utgjør majoriteten av spannene i Finnmarksløpet, likevel er det noen som velger å kjøre med renrasede spann.

Med grønnlandshunder over Finnmarksvidda

Marit Ånes i sitt første Finnmarksløp
Marit Ånes i sitt første Finnmarksløp

Marit Ånes (20) fra Mosjøen kjører sitt første Finnmarksløp 500km i år med fem av hennes egne grønlandshunder i spannet på åtte hunder. I leiren hennes i Alta står hun på hodet i skåler, sledebelegg og poser pakket med snacking og potesokker.

– Jeg er jo oppvokst med hundekjøring, men vi har valgt nettopp grønlandshunder jo fordi de er tøffe og uredde hunder. Jeg liker veldig godt eksplosive kosebamser! Grønlandshunder har også veldig varm pels, så man slipper dårlig samvittighet når de ligger ute ei kald natt, og det er helt klart en fordel når man driver med vintersport. I tillegg er vi glade i utstilling, og av disse som skal gå Finnmarksløpet nå har vi fire norske utstillingschampions.

Marit er ei veldig blid jente, som liker farten og intensiteten i sin utvalgte hundesport. Samtidig setter hun stor pris på stillheten og harmonien som kommer over spannet når de er i godt driv over snøen.

– Det er så mange timer man bannes og sliter, men når ting løsner er det absolutt verdt det. Det er saktegående hunder, så når man har grønlandshunder konkurrerer man ikke for å vinne, men for å fullføre med lykkelige hunder.

Ungjenta fra Mosjøen er ikke redd for å skryte av rasen sin. Hun mener likevel at de ikke er en hund for alle.

– De er utrolig glade hunder med mye energi. Det er en hunderase med veldig tydelige signaler, folk synes av og til det er skummelt når de brummer, men det er jo godlydene deres. De er veldig fine å lese kroppsspråket til, men de krever mye mosjon, og det er vel en av grunnene til at vi har en så liten avlsbase i Norge, rasen er rett og slett ikke allemannseie.

Men grønlandshunder er ikke en rase med god toleranse for varme, ifølge Marit.

– De slutter å fungere når det er over 15 plussgrader, over 0 grader merker man at de går dårligere. Det er helt optimalt med 10 til 20 minusgrader. Jeg vet om noen som har noen innehunder, og de trives med det, men de utvikler pels etter forholdene, om de står ute får de veldig tykk og varm pels, om de bor inne får de gjerne litt tynnere, lettere pels, selv om den fortsatt er varm.

Siden Marit er veldig glad i friluftsliv, er hun opptatt av at alle hunder, små og store, får nok mosjon. Man trenger ikke melde seg på Finnmarksløpet for å få en fornøyd hund, men oppfordringen hennes til leserne er klar.

– Ut på tur, vær aktiv med hundene!

Marit kom i mål den 9. mars, til en 54. plass av 79 startende, etter 4 dager på sporet.

Frivillige i sporet

Finnmarksløpet kan ikke drives uten frivillige. Til og med de som sitter i lederstillinger på sjekkpunkt er frivillige. Frivillige mannskaper utgjør sammen team på blant annet rigging av sjekkpunkt, presse, funksjonærer, veterinærer, og løypemannskap. Dette er en veldig viktig del av løpet, og de fleste som jobber som frivillige er tilknyttet skoler eller foreninger som ønsker å bidra.

Trine Hage, adm.dir i NKK, jobber som frivillig på femte året. Foto: Geir Stian Altmann Larsen
Trine Hage, adm.dir i NKK, jobber som frivillig på Finnmarksløpet på femte året. Foto: Geir Stian Altmann Larsen

Trine Hage, administrerende direktør i NKK, er frivillig på sjekkpunkt Tana Bru, det fjerde sjekkpunktet i Finnmarksløpet 1000km. Her jobber hun noen dager som funksjonær på femte året, sammen med den videregående skolen i Tana. Arbeidsoppgavene består av å følge hundene inn og ut av sjekkpunkt, og å rydde halm. Selv beskriver hun Finnmarksløpet som en enestående opplevelse.

– Det er veldig fint å se omsorgen kjørerne har for hundene sine, og ikke minst den grundige veterinærsjekken de får gjennom hele løpet. Jeg blir veldig glad når jeg ser hunder som får lov å gjøre det de er skapt til, og det mener jeg de får her.

Som administrerende direktør i NKK, med en over gjennomsnittlig interesse for brukshunder, er hun også tydelig på at avlsarbeid bør utføres med riktige verktøy, også for polarhunder.

– Vi har trekkhundprøver for siberian husky, alaskan malamute, samojed og grønlandshund. Og det er jo rett og slett for å sørge for at de har et avlsverktøy som passer deres rase, slik at ikke avlen for en brukshund blir basert kun på utstillingsresultater.

Viktigheten av å ha et slikt avlsverktøy viser seg raskt i et slikt løp. De hundene som ikke er avlet for det vil nemlig raskt settes ut av spannet. De resterende fortsetter mot mål, lykkelig uvitende om det organiserte kaoset de befinner seg i. De vet bare at de elsker å være nettopp der de er, med resten av flokken. Selv om det blir hardt og tungt kan du se at hundene reiser seg opp av halmen og starter ut fra sjekkpunkt med en iver som er selv ikke er den største, menneskelige atlet forunt.

Så er det opp til oss mennesker å ta godt vare på dem. De er, som Finnmarksløpet selv sier, våre firbente helter.

 

Legg igjen en kommentar