Three dogs posing behind a blank panel

Kastrering av hund – er det lov, er det lurt?

rssrss facebooktwitterfacebooktwitter

 

Tekst: Kristin Wear Prestrud, veterinærkonsulent i NKK.

Hva er kastrering?

Foto: iStock
Foto: iStock

Kastrering eller kastrasjon er betegnelsen på et inngrep der kjønnskjertlene (testikler, eggstokker) fjernes. Kastrasjon av tispe kalles i ofte på folkemunne for sterilisering, noe som kan skape forvirring opp mot sterilisering hos mennesker. Sterilisering hos kvinner vil si å kutte egglederen slik at befruktning ikke skal skje – eggstokkene er således intakt og det er et helt annet inngrep enn det som kalles sterilisering på hund. Ved kastrering/sterilisering av tispe fjernes vanligvis livmor i tillegg til eggstokker.

Man kan også oppnå funksjonell kastrering ved å tilføre medikamenter som fjerner eller undertrykker produksjonen av kjønnshormoner. Slik behandling (kjemisk kastrering) kan tilføres som injeksjon (sprøyte), tabletter eller som et chip-implantat. Denne artikkelen handler hovedsakelig om kirurgisk kastrering.

Er det lov å kastrere hund i Norge?

Mattilsynet har vurdert lovligheten av å kastrere hund i Norge. I Dyrevelferdsloven står det i §9 (utdrag): «Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.»

Mattilsynet har beskrevet sin tolkning av loven når det gjelder kastrering av hund. De slår fast at det bare er lov å kastrere hund når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er i tillegg lov å kastrere enkelte typer brukshunder når det er nødvendig for bruksformålet. Mattilsynet slår fast at rutinemessig kastrering av bekvemmelighetshensyn eller som forebyggende tiltak, for eksempel for å slippe ekstrajobb med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganene, ikke er tillatt etter dyrevelferdsloven. Mattilsynet beskriver også at kastrering ikke alltid er noen løsning på atferdsproblemer, men at problemene derimot i noen tilfeller kan bli verre. Det er derfor svært viktig at man virkelig utreder årsaken til atferdsproblemer og gjør en kvalifisert bedømming av om kastrering er rette tiltak.

Kjemisk kastrering går i NKK-systemet under Antidopingreglementet. Man kan ikke stille i noen form for konkurranse med en kjemisk kastrert hund uten å ha innhentet dispensasjon. NKK har nylig sett på regelverket rundt kastrerte hunder i konkurranse, se informasjon på www.nkk.no.

Hvorfor kastrere?

Foto: iStock
Foto: iStock

I utlandet er det ikke uvanlig at kastrasjon av alle familiehunder anbefales, ofte med hensikt å begrense reproduksjon og motvirke en økende løshundbestand. Løshunder er ikke noen problemstilling i Norge, og som nevnt slår Mattilsynet fast at slik rutinemessig kastrasjon er i strid med Dyrevelferdsloven. Hos enkelthunder kan imidlertid i noen tilfeller kastrasjon være en nødvendig løsning. Sykdom i kjønnsorganene er selvsagt en åpenbar grunn (livmorbetennelse, testikkelsvulster, prostataproblemer og i en del tilfeller jursvulster), og også enkelte andre sykdommer som forverres av løpetidssyklus (som diabetes/sukkersyke).

Unormal seksuell atferd kan i noen tilfeller være forårsaket av for høye eller ubalanserte nivåer av kjønnshormoner, og i noen helt spesielle tilfeller kan kastrasjon hjelpe. I noen få tilfeller kan aggresjon være forårsaket av kjønnshormoner – enkelte tilfeller av hannhundaggresjon og av og til aggresjon knyttet til syklus hos tispe (som tispe-tispe-aggresjon under løpetid eller aggresjon som opptrer under innbilt svangerskap). For andre typer atferdsproblemer kan aggresjon og/eller frykt bli verre, slik at problemene kan ende opp større enn før inngrepet. Dette er veldig viktig å være klar over, og det er svært viktig å ta en grundig diskusjon med fagfolk før man bestemmer seg for å forsøke kastrering som løsning på for å løse hundens problemer.

Uønskede effekter

Som nevnt kan kastrering i en del tilfeller gjøre atferdsproblemer verre, stikk imot det som ofte var hensikten med kastrering. Det er også en kjent sak at mange hunder får lett for å legge på seg etter kastrering, slik at faren for å pådra seg overvekt øker. I de aller fleste tilfellene er dette fullt mulig å kontrollere gjennom fôring og nok mosjon/trening, men det er viktig å være klar over. I tillegg blir en del hunder noe roligere etter kastrering, noe som ytterligere kan øke tendensen til å legge på seg.

Hos tisper kan kastrering i noen tilfeller gi urininkontinens (tispa «lekker» urin). Forskningsdata spriker noe på dette punktet, og sammenhengen ser ut til å være mest tydelig ved tidlig kastrering (før kjønnsmoden alder eller som valp – mye tidligere enn vi normalt kastrerer hund i Norge). Inkontinens kan være svært upraktisk og plagsomt for både hund og eier. Det fins behandling, men det er en mulig bivirkning som er viktig å være klar over, selv om den ser ut til å være relativt sjelden.

Pelsforandringer er relativt vanlig etter kastrering, og er en problemstilling som man helt klart bør vite om på forhånd og som må gis vekt i regnestykket om det er gunstig å kastrere en hund. I en dansk studie viste det seg at en svært høy prosent av kastrerte hunder fikk forandringer som økt vekst av ull og generelt økt omfang av pelsen. I en frivillig spørreundersøkelse kan prosenten være noe høyere enn det som er reelt (eiere av hunder med pelsforandringer kan ha større motivasjon for å levere svar) – men andelen er uansett svært stor og må regnes med når man gjør opp fordeler og ulemper med kastrering. De typiske forandringene fører vanligvis til at pelsen blir mer ufunksjonell og ullen, slik at pinner, frø og snøballer lettere fester seg i den den myke, flagrende, matte pelsen. Graden av pelsforandringer være avhengig av hvor i pelsens vekstsyklus (røytesyklus) kastrasjon skjer, og i den danske studien så det ut til at det ble mindre forandringer ved kastrasjon i ung alder.

Hva med avlshundene?

Foto: iStock
Foto: iStock

I mange land der rutinemessig kastrering er vanlig, er store deler av hundebestanden kastrert. Hvis dette hadde blitt situasjonen i Norge, ville hundeavl slik vi kjenner den blitt totalt forandret. I Norge er det sånn at en god hund kan brukes i avl, selv om den bor som eneste hund i en vanlig familie. Slik kan vi ta vare på viktige og gode linjer og få avkom etter gode hunder selv om eieren ikke opprinnelig hadde som mål å kjøpe seg en avlshund. I en del andre land er situasjonen en helt annen – de hundene som ikke fra starten er tiltenkt som avlshunder blir ofte kastrert, og dermed er de utelukket fra avl selv om de seinere skulle vise seg å være fremragende individer. En slik praksis begrenser sterkt hvor man kan plukke ut sine avlsdyr, og vil ikke være positivt for avlssituasjonen.

Konklusjon

Kastrering er et inngrep som helt klart kan være et nødvendig ledd i behandling av sykdom. På samme måte kan det være en del av løsningen ved noen helt spesifikke atferdsproblemer. Ved andre typer atferdsproblemer kan kastrering gjøre saken verre. Det er viktig å være klar over at kastrering kan medføre en rekke uønskede effekter. Det anbefales ikke å kastrere uten at man har en helt klar grunn ut fra hundens fysiske eller psykiske helse, og etter en grundig vurdering av fordeler og ulemper. Norsk lov slår dessuten fast at rutinemessig kastrering av hund ikke er lov, i motsetning til i mange andre land.

Denne artikkelen sto på trykk i Hundesport nr 1/15

Nyttig lesning:

  1. http://manimal.no/kastrering-av-hunder-med-atferden-i-fokus/

    I denne artikkelen om kastrering er det linker til flere studier som viser blant annet det du spør om, samt mye annet interessant.

    Manimal drives av Gry Løberg som er en av de ledende atferdsspesialistene på hund i Norge.

    Det er vel også godt kjent at testosteron gir mot (gjør hunden modigere), og om du da fjerner det fra en hund med fryktaggressivitet eller angst/usikkerhet, kan de bli mer utagerende eller redde. Det er også slik at de aller fleste aggresjonsproblemer hos hund har en underliggende faktor av usikkerhet/frykt.

  2. Jeg fikk min hannhund kastrert da han var 4 år. Han hadde vel mye testosteron, og med løpetid ute var det et «hel…..» å ha han i hus. Pep på inn- og utpust, veldig uro i kroppen, lå aldri mer enn 1 min i ro før han måtte opp å gå. Hunden fikk ikke ro, og led under dette. Og vi som eiere var frustrerte og leie så lenge det var løpetid. Fikk en «ny» hund etter kastrering. Han fikk ro og vi fikk ro. Selvfølgelig kjente han fortsatt lukter, og han var interessert, men han hadde ro. :)

Legg igjen en kommentar